Trenerbloggen

Ballfører må løpende vurdere om den beste løsningen for laget er å gå med ballen selv eller å spille pasning til medspiller. Bevegelsen fra medspiller skal alltid komme før pasningen, og ballfører skal så ideelt spille pasningen til den medspiller som med sin bevegelse har skapt det beste pasningsalternativet for laget.

Hovedmålet med å spille pasning i medspillers medløp er å skape/opprettholde tempo i angrepet. Jentene bør i kampen løpende forsøke å spille pasningene i medspillers løpsretning når de er ballførere. De må instrueres på at medspillers invitasjon til å motta en pasning også kan skje gjennom løp i retning bort fra ballfører i ledig rom i retning motstanders mål.

Når motstanderlaget skal sette igang fra sin keeper, skal vårt lag trekke tilbake til egen banehalvdel. Vi kan først gå i press når ballen er kastet fra motstanderlagets keeper og har nådd frem til utespiller.

I det ballen når frem til den aktuelle utespiller på motstanderlaget, skal vi prøve et slags kollektivt offensivt press som følger:

• Vår A går raskt opp i press på ballfører med formål å a) vinne ballen eller b) fremtvinge en dårlig pasning
• M1 og M2 følger opp presset bak A ved å dekke ballførers pasningsalternativer, ofte på hver side på midtbanen. A + M1 og M2 da vil forme en slags spiss i presset mot ballfører. Formålet til M1 og M2 er å bryte en eventuell dårlig pasning som er fremtvunget av A.
• F holder sikring litt lenger bak M1 og M2 mer sentralt i banen.