Trenerbloggen

Fotballekspert Lars Tjærnås har følgende gode anbefalinger til hvordan man skal opptre på defensiv dødball:

En spiller har jobben å hindre stuss. Arbeidsoppgave: Komme først i ball når corneren blir slått inn foran nærmeste stolpe. Veldig mange mål scores etter stuss og retningsforandring. Derfor vil jeg ha en som kun har dette som jobb. Men, han er ikke ferdig med jobben hvis ballen slås over hodet hans. Da skal han sprinte inn og dekke nærmeste stolpe.

En spiller dekker rom rundt nærmeste stolpe. Dette er normalt lagets beste hodespiller. Ved å ha en sterk spiller i luften der «tvinger» en motstander til å slå høyere og lenger, noe som gjør keeperens arbeidsoppgaver vesentlig enklere. Ofte brukes en stor, sterk spiss til jobben, en som ikke har markeringsoppgaver i sitt «DNA».

En spiller dekker returrom. Motstandere kan ofte ha to spillere der. I så fall tar han utgangspunkt midt mellom, på tærne, slik at han kan sprinte til nærmeste motstandere. Eventuelt dekker han den som er nærmest ball. Dette er også en kontringsspiller, en som kan starte i samme tiendedel som keeper eller andre i eget lag vinner ball.

En spiller på topp. Det betyr at en frivillig gir avkall på å vinne klareringer. Dessuten betyr det ofte at motstander flytter opp enda en spiller, noe som gir enda mer «trafikk» foran egen keeper. Denne spilleren skal ligge på samme side som corneren tas fra. Hvorfor? Fordi klareringene åtte av ti ganger går i den retningen. Fanger keeper ball, kan han starte i sprint motsatt vei.

Da har vi fem spillere igjen. Disse markerer motstandere. Det gjør de ved å ligge: A, så tett at de oppnår kroppskontakt tidlig, og B, mellom motstander og eget mål. Ofte bruker motstander «sperretrekk» for å frigjøre en eller flere. Da må avstanden justeres, klare avtaler lages. Men samme gjelder: Tidlig kroppskontakt, INGEN motstander skal få gå opp uhindret.

Hvem markerer hvem? Mange sverger til «høyde mot høyde». Det blir feil. En kan ha langt bedre lave enn høye markeringsspillere i egen 16 meter. Det er bedre å tenke fart, reaksjonsevne, årvåkenhet og tøffhet når en skal utradere motstanders beste luftskyts. Etter en vurdering av dette setter en sin beste mot motstanders beste, og teller videre.

Har motstander færre enn fem som krever markering kan en av egne spillere flyttes til returrom, hvis en er i undertall der.

Keeper er likevel den viktigste spilleren i disse situasjonene. Vil en unngå baklengs på dødball må en ha en keeper som våger å definere flere meter ut fra strek som «sitt territorium». Jeg har for eksempel aldri forstått at en keeper ikke starter en meter eller to ut fra strek når motstander slår utoversvingte cornere.

På samme måten som med system eller spillestil: Ingen organisering trumfer måten det utføres på uansett. Men med denne organiseringen, utført tilfredsstillende, skal det være mulig å unngå de forsmedelige baklengsmålene på dødball.