Siste uke med «Føre og Drible».

Vi har differensiert trening denne økta.

Se for øvrig innlegg i Aftenposten som Vebjørn tipset om:

«Barnefotball: Det er urettferdig å behandle alle likt»

http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Barnefotball-Det-er-urettferdig-a-behandle-alle-likt-7789392.html

Se mer konkret/detaljert inndeling på www.Treningsokta.no

.

For føring må man gjøre valg som går på hvordan utførelse skal gjøres i tid og rom. Når er det f.eks. formålstjenlig å føre ballen fremfor å spille en pasning? Når man har valgt å føre ballen, hvilken føringsteknikk skal man bruke, hvilken retning er den beste og i hvilket tempo skal føringen skje, slik at man kommer i en bedre posisjon for seg og laget for neste trekk?

– Når og hvordan sette i finta i forhold til avstand til ”motspiller”
– Hva slags finte (høyre/venstre – oversteg – etc.) bruker jeg når?
– Ballkontroll, korte touch
– Rolig inn – hurtig ut

Forklare før hver øvelse, bruk gjerne spillerne som visningsobjekter

Frys spillet ved gode eksempler på læringsmomenter. IKKE STOPP ved negative ting!

Espen/Jan Morten

Roger

Vebjørn

Elin/Trine

Andre økt på nytt læringstema.

Se mer konkret/detaljert inndeling på www.Treningsokta.no

.

For føring må man gjøre valg som går på hvordan utførelse skal gjøres i tid og rom. Når er det f.eks. formålstjenlig å føre ballen fremfor å spille en pasning? Når man har valgt å føre ballen, hvilken føringsteknikk skal man bruke, hvilken retning er den beste og i hvilket tempo skal føringen skje, slik at man kommer i en bedre posisjon for seg og laget for neste trekk?

– Når og hvordan sette i finta i forhold til avstand til ”motspiller”
– Hva slags finte (høyre/venstre – oversteg – etc.) bruker jeg når?
– Ballkontroll, korte touch
– Rolig inn – hurtig ut

Forklare før hver øvelse, bruk gjerne spillerne som visningsobjekter

Frys spillet ved gode eksempler på læringsmomenter. IKKE STOPP ved negative ting!

Espen

Roger

Vebjørn

Elin/Trine

Andre økt på nytt læringstema.

Se mer konkret/detaljert inndeling på www.Treningsokta.no

.

For føring må man gjøre valg som går på hvordan utførelse skal gjøres i tid og rom. Når er det f.eks. formålstjenlig å føre ballen fremfor å spille en pasning? Når man har valgt å føre ballen, hvilken føringsteknikk skal man bruke, hvilken retning er den beste og i hvilket tempo skal føringen skje, slik at man kommer i en bedre posisjon for seg og laget for neste trekk?

– Når og hvordan sette i finta i forhold til avstand til ”motspiller”
– Hva slags finte (høyre/venstre – oversteg – etc.) bruker jeg når?
– Ballkontroll, korte touch
– Rolig inn – hurtig ut

Forklare før hver øvelse, bruk gjerne spillerne som visningsobjekter

Frys spillet ved gode eksempler på læringsmomenter. IKKE STOPP ved negative ting!

Vebjørn

Roger

Jon

Tor

Vi er nå over på nytt læringstema etter 5 økter med første angriper.

Se mer konkret/detaljert inndeling på www.Treningsokta.no

.

For føring må man gjøre valg som går på hvordan utførelse skal gjøres i tid og rom. Når er det f.eks. formålstjenlig å føre ballen fremfor å spille en pasning? Når man har valgt å føre ballen, hvilken føringsteknikk skal man bruke, hvilken retning er den beste og i hvilket tempo skal føringen skje, slik at man kommer i en bedre posisjon for seg og laget for neste trekk?

– Når og hvordan sette i finta i forhold til avstand til ”motspiller”
– Hva slags finte (høyre/venstre – oversteg – etc.) bruker jeg når?
– Ballkontroll, korte touch
– Rolig inn – hurtig ut

Forklare før hver øvelse, bruk gjerne spillerne som visningsobjekter

Frys spillet ved gode eksempler på læringsmomenter. IKKE STOPP ved negative ting!

Vebjørn og Jan Morten

Roger og Elin

Espen og Trine

Knut J.

1 støttespiller som server de 2 angrepsspillerne med baller. Disse angrepsspillerne foretar avslutninger etter å ha foretatt gode løp.

Det er viktig at vi setter oss godt inn i tema og øvelser, slik at vi kan utøve gode involveringer på feltet.

Se øvelsene på: www.treningsokta.no

Læringstema:

• Godt pasningsspill er nøkkelen til godt angrepsspill
• Spillerne lærer å se når, hvordan og hvor de kan sentre ballen i ulike situasjoner
• Det enkleste er å beholde ballen i laget med korte og middels lange pasninger langs bakken
• En viktig del av pasningsspillet er å vise at man vil ha ballen
• Indiker gjerne hvor du vil motta pasningen også
• Indiker dette med løp og ved å prøve å oppnå øyekontakt med ballfører
• Som alternativ til pasningsspill kan du alltid foreta pasningsbevegelser
• Dette gjør motstanderen usikker på når og til hvem du har tenkt å sentre
• Pasningsbevegelsen er så viktig at den ofte kalles en grunnleggende forutsetning for angrepsspill

.

Det er vanlig å skille mellom 1., 2. og 3.angriper og 1., 2. og 3.forsvarer. Førsteangriperen er alltid ballfører. Andreangriperen er den eller av og til de spillerne som starter en bevegelse som finner sted nærmest ballfører, og som ballføring kan spille pasning til. Andreangriperen starter den første angrepsbevegelsen i en gitt situasjon, og vi kaller det for førstebevegelsen.

Tredjeangriperen er alle angrepsspillere som beveger seg inn i rom skapt av andreangriperen eller beveger seg i forhold til andreangriperen. Denne bevegelsen kalles andrebevegelse.

Ballfører eller førsteangriper kan spille direkte til en tredjeangriper, men i noen situasjoner er det nødvendig å først spille pasning til andreangriperen som så kan spille videre til tredjeangriperen.

·         Spillerne øver på å spille med få berøringer, som betyr at de må prøve å gjøre seg spillbare hele tiden for spilleren som vil motta ballen.

·         Spillerne trener på overblikk både før de tar i mot ballen og når de kan når de har ballen.

Forklare før hver øvelse, bruk gjerne spillerne som visningsobjekter

Frys spillet ved gode eksempler på læringsmomenter. IKKE STOPP ved negative ting!

Vebjørn

Roger og Elin

Espen og Trine

Jan Morten

1 støttespiller som server de 2 angrepsspillerne med baller. Disse angrepsspillerne foretar avslutninger etter å ha foretatt gode løp.

Det er viktig at vi setter oss godt inn i tema og øvelser, slik at vi kan utøve gode involveringer på feltet.

Vi bytter ut en av tema øvelsene da de 2 fra forrige uke ble litt like.

Se økt nr.2 for «Første angriper (1A) og vi andre» på www.treningsokta.no

• Godt pasningsspill er nøkkelen til godt angrepsspill
• Spillerne lærer å se når, hvordan og hvor de kan sentre ballen i ulike situasjoner
• Det enkleste er å beholde ballen i laget med korte og middels lange pasninger langs bakken
• En viktig del av pasningsspillet er å vise at man vil ha ballen
• Indiker gjerne hvor du vil motta pasningen også
• Indiker dette med løp og ved å prøve å oppnå øyekontakt med ballfører
• Som alternativ til pasningsspill kan du alltid foreta pasningsbevegelser
• Dette gjør motstanderen usikker på når og til hvem du har tenkt å sentre
• Pasningsbevegelsen er så viktig at den ofte kalles en grunnleggende forutsetning for angrepsspill

.

Det er vanlig å skille mellom 1., 2. og 3.angriper og 1., 2. og 3.forsvarer. Førsteangriperen er alltid ballfører. Andreangriperen er den eller av og til de spillerne som starter en bevegelse som finner sted nærmest ballfører, og som ballføring kan spille pasning til. Andreangriperen starter den første angrepsbevegelsen i en gitt situasjon, og vi kaller det for førstebevegelsen.

Tredjeangriperen er alle angrepsspillere som beveger seg inn i rom skapt av andreangriperen eller beveger seg i forhold til andreangriperen. Denne bevegelsen kalles andrebevegelse.

Ballfører eller førsteangriper kan spille direkte til en tredjeangriper, men i noen situasjoner er det nødvendig å først spille pasning til andreangriperen som så kan spille videre til tredjeangriperen.

·         Spillerne øver på å spille med få berøringer, som betyr at de må prøve å gjøre seg spillbare hele tiden for spilleren som vil motta ballen.

·         Spillerne trener på overblikk både før de tar i mot ballen og når de kan når de har ballen.

Forklare før hver øvelse, bruk gjerne spillerne som visningsobjekter

Frys spillet ved gode eksempler på læringsmomenter. IKKE STOPP ved negative ting!

Vebjørn

Jan Morten

Roger

Jon

1 støttespiller som server de 2 angrepsspillerne med baller. Disse angrepsspillerne foretar avslutninger etter å ha foretatt gode løp.

Det er viktig at vi setter oss godt inn i tema og øvelser, slik at vi kan utøve gode involveringer på feltet.

Vi bytter ut en av tema øvelsene da de 2 fra forrige uke ble litt like.

Se økt nr.2 for «Første angriper (1A) og vi andre» på www.treningsokta.no

• Godt pasningsspill er nøkkelen til godt angrepsspill
• Spillerne lærer å se når, hvordan og hvor de kan sentre ballen i ulike situasjoner
• Det enkleste er å beholde ballen i laget med korte og middels lange pasninger langs bakken
• En viktig del av pasningsspillet er å vise at man vil ha ballen
• Indiker gjerne hvor du vil motta pasningen også
• Indiker dette med løp og ved å prøve å oppnå øyekontakt med ballfører
• Som alternativ til pasningsspill kan du alltid foreta pasningsbevegelser
• Dette gjør motstanderen usikker på når og til hvem du har tenkt å sentre
• Pasningsbevegelsen er så viktig at den ofte kalles en grunnleggende forutsetning for angrepsspill

.

Det er vanlig å skille mellom 1., 2. og 3.angriper og 1., 2. og 3.forsvarer. Førsteangriperen er alltid ballfører. Andreangriperen er den eller av og til de spillerne som starter en bevegelse som finner sted nærmest ballfører, og som ballføring kan spille pasning til. Andreangriperen starter den første angrepsbevegelsen i en gitt situasjon, og vi kaller det for førstebevegelsen.

Tredjeangriperen er alle angrepsspillere som beveger seg inn i rom skapt av andreangriperen eller beveger seg i forhold til andreangriperen. Denne bevegelsen kalles andrebevegelse.

Ballfører eller førsteangriper kan spille direkte til en tredjeangriper, men i noen situasjoner er det nødvendig å først spille pasning til andreangriperen som så kan spille videre til tredjeangriperen.

·         Spillerne øver på å spille med få berøringer, som betyr at de må prøve å gjøre seg spillbare hele tiden for spilleren som vil motta ballen.

·         Spillerne trener på overblikk både før de tar i mot ballen og når de kan når de har ballen.

Forklare før hver øvelse, bruk gjerne spillerne som visningsobjekter

Frys spillet ved gode eksempler på læringsmomenter. IKKE STOPP ved negative ting!

Knut

Trine og Elin

Espen og Roger

Jan Morten

Som forrige uke er vi på ‘Førsteangriper (1A) og vi andre’. Det funket ok forrige uke, men vær organisert og sett i gang øvelsene så raskt som mulig etter en kort forklaring. Gjerne hvor trener viser øvelsen.

Det er viktig at vi setter oss godt inn i tema og øvelser, slik at vi kan utøve gode involveringer på feltet.

Vi bytter ut en av tema øvelsene da de 2 fra forrige uke ble litt like.

Se økt nr.2 for «Første angriper (1A) og vi andre» på www.treningsokta.no

• Godt pasningsspill er nøkkelen til godt angrepsspill
• Spillerne lærer å se når, hvordan og hvor de kan sentre ballen i ulike situasjoner
• Det enkleste er å beholde ballen i laget med korte og middels lange pasninger langs bakken
• En viktig del av pasningsspillet er å vise at man vil ha ballen
• Indiker gjerne hvor du vil motta pasningen også
• Indiker dette med løp og ved å prøve å oppnå øyekontakt med ballfører
• Som alternativ til pasningsspill kan du alltid foreta pasningsbevegelser
• Dette gjør motstanderen usikker på når og til hvem du har tenkt å sentre
• Pasningsbevegelsen er så viktig at den ofte kalles en grunnleggende forutsetning for angrepsspill

.

Det er vanlig å skille mellom 1., 2. og 3.angriper og 1., 2. og 3.forsvarer. Førsteangriperen er alltid ballfører. Andreangriperen er den eller av og til de spillerne som starter en bevegelse som finner sted nærmest ballfører, og som ballføring kan spille pasning til. Andreangriperen starter den første angrepsbevegelsen i en gitt situasjon, og vi kaller det for førstebevegelsen.

Tredjeangriperen er alle angrepsspillere som beveger seg inn i rom skapt av andreangriperen eller beveger seg i forhold til andreangriperen. Denne bevegelsen kalles andrebevegelse.

Ballfører eller førsteangriper kan spille direkte til en tredjeangriper, men i noen situasjoner er det nødvendig å først spille pasning til andreangriperen som så kan spille videre til tredjeangriperen.

·         Spillerne øver på å spille med få berøringer, som betyr at de må prøve å gjøre seg spillbare hele tiden for spilleren som vil motta ballen.

·         Spillerne trener på overblikk både før de tar i mot ballen og når de kan når de har ballen.

Forklare før hver øvelse, bruk gjerne spillerne som visningsobjekter

Frys spillet ved gode eksempler på læringsmomenter. IKKE STOPP ved negative ting!

Vebjørn

Roger og Elin

Espen og Jan Morten

Knut J.

Se økt nr.1 for «Første angriper (1A) og vi andre» på www.treningsokta.no

• Godt pasningsspill er nøkkelen til godt angrepsspill
• Spillerne lærer å se når, hvordan og hvor de kan sentre ballen i ulike situasjoner
• Det enkleste er å beholde ballen i laget med korte og middels lange pasninger langs bakken
• En viktig del av pasningsspillet er å vise at man vil ha ballen
• Indiker gjerne hvor du vil motta pasningen også
• Indiker dette med løp og ved å prøve å oppnå øyekontakt med ballfører
• Som alternativ til pasningsspill kan du alltid foreta pasningsbevegelser
• Dette gjør motstanderen usikker på når og til hvem du har tenkt å sentre
• Pasningsbevegelsen er så viktig at den ofte kalles en grunnleggende forutsetning for angrepsspill

.

Det er vanlig å skille mellom 1., 2. og 3.angriper og 1., 2. og 3.forsvarer. Førsteangriperen er alltid ballfører. Andreangriperen er den eller av og til de spillerne som starter en bevegelse som finner sted nærmest ballfører, og som ballføring kan spille pasning til. Andreangriperen starter den første angrepsbevegelsen i en gitt situasjon, og vi kaller det for førstebevegelsen.

Tredjeangriperen er alle angrepsspillere som beveger seg inn i rom skapt av andreangriperen eller beveger seg i forhold til andreangriperen. Denne bevegelsen kalles andrebevegelse.

Ballfører eller førsteangriper kan spille direkte til en tredjeangriper, men i noen situasjoner er det nødvendig å først spille pasning til andreangriperen som så kan spille videre til tredjeangriperen.

·         Spillerne øver på å spille med få berøringer, som betyr at de må prøve å gjøre seg spillbare hele tiden for spilleren som vil motta ballen.

·         Spillerne trener på overblikk både før de tar i mot ballen og når de kan når de har ballen.

Forklare før hver øvelse, bruk gjerne spillerne som visningsobjekter

Frys spillet ved gode eksempler på læringsmomenter. IKKE STOPP ved negative ting!

Knut og Jon

Roger og Elin

Espen og Trine

Vebjørn og Jan Morten

15 minutter

Læringsmomenter:

Orientering-hvor er det rom?
Føre-finte-drible, pasnings- og scoringsferdigheter.

Ut fra valgt teknikk, presses spillerne i rom og tid med «kjappe føtter» (ballkontroll, korte og mange touch).
Hvordan ha ballkontroll og samtidig orientere seg?

Variasjoner:
Ulike typer føring og vendingsteknikker. Noen spillere kan opptre som «passive» forsvarere. Utfordere spillere som har kommet langt til å vise gode øvingsbilder (Mesterlæring)

En øvelse

• Når ballen kommer mot deg, kan du trekke deg litt mindre unna og la ballen sprette mot foten
• Hvis ballen er på vei framover, setter du standfoten foran den før du treffer den
• Så kan du gi ballen større fart hvis du triller den litt til siden før du treffer den
• Når du mottar ballen fra siden, setter du standfoten slik at den er i riktig posisjon når du treffer ballen

Mål:

Skyte presist, kroppen over ballen og hardt med god teknikk.

Læringsmomenter:

Skyt med fotens innside, også på returer. Tren på å plassere avslutningen presist med begge føtter. Forsøk å skru ballen rundt målvakten. Hvis målvakten går ned tidlig, forsøk å skyte over han eller henne.

Variasjoner:
Løp med ballen fra litt vinkel og skyt med fotens innside.

Læringsmomenter:

Som for sjef over ballen. Fokus på å orientere seg både ift egne bevegelser og medspillere.