5’er-fotballen (8-10 år)
Femmerfotball er en spilleform med mange fordeler:
- Alle spillerne er involvert hele tiden
- En må hele tiden foreta handlingsvalg.
- Hver spiller får langt flere ballberøringer enn i sjuer-, nier- og elleverfotball
- Det blir hyppigere avslutninger mot mål
- Større krav til forsvarsspill for den enkelte
- Spillerne får hele tiden oppleve overganger fra forsvar til angrep, og omvendt.
- Det er spillere nok til å skape både dybde og bredde, og følgelig rikelig med kombinasjoner i spillet
- Spillerne kan utfordres på, og benytte et vidt spekter av delferdigheter
- På grunn av høy intensitet er spillet også fysisk utviklende
- Alle synes denne spilleformen er engasjerende og morsom
- Flere av spillerne får delta og føler seg mer involvert
Formasjonsmuligheter
Selv med kun fire utespillere så er det flere formasjonsmuligheter i femmerfotballen. Selv om system og formasjon ikke bør overdrives i 8-10 årsalderen, bør spillerne definitivt introduseres for at fotballspillet omfatter det å spille etter bestemte system og formasjoner. Dette er en viktig del av fotballferdigheten som etterhvert vil få større og større plass både på trening og i kamp.
Uansett hvilken formasjon som velges, så er det noen retningslinjer som kan ses på som generelle i femmerfotballen for unge spillere:
- Være i posisjonene når vi er i forsvar eller starter opp fra keeper
- Bevegelse rundt ballfører. Det vil si foran og bak samt vekk fra ball (unngå ”klumping”)
- Holde laget samlet i angrep (unngå strekk/for store avstander)
- Balansere laget med 1 som ikke går lengre enn midtbanen i angrepsspillet
For å få størst mulig læringseffekt hos spillerne i forhold til formasjonsspilling, så kan følgende være fornuftig:
- Alle skal spille på alle plasser i løpet av året
- Unngå å rokkere i løpet av en kamp om mulig
- La gjerne spillerne få øve i samme posisjon i 2-3 kamper på rad
- Bruk gjerne ett system i en lengre periode (vår?) før man skifter til et nytt system (høst)
De fire vanligste systemene (for utespillerne) i femmerfotballen er:
- Boks (2+2)
- Diamant (1+2+1)
- Y-form (1+1+2)
- Omvendt Y-form (2+1+1)
BOKS-FORMASJON (2+2)
Boks-formasjonen er en av de mest brukte og vanligste formasjonene i femmerfotballen.
Når: Hvis man ønsker å gjøre ting enkelt (f.eks. når man har mange uerfarne spiller på laget, eller har mange spillere til disposisjon)
Styrker: Like sterk både i angrep og forsvar.
Svakhet: Lett å lese, rom for få overraskelser.
Bruk mot: Alle typer motstandere (både bedre, dårligere og like gode).
Husk: Sonemarkering er viktig. Ikke bli dratt ut av posisjonen.
DIAMANT-FORMASJON (1+2+1)
Diamant-formasjonen gir en stor mulighet til å kunne tilpasse spillemønsteret når spillet endrer seg i ulike faser.
Når: Hvis man vil ha fleksibilitet og åpne muligheter, samt når man har mange midtbanespillere
Styrker: Sterk både i angrep og forsvar hvis utført godt.
Svakhet: Risiko for å komme i ubalanse ved ballmist i farlig posisjon
Bruk mot: Motstandere som er tilnærmet like gode
Husk: Midtbanens «flytende rolle» mellom angrep og forsvar er vital. Disse spillerne bør være raske, samt kvikke til å omstille seg når spillet snur
Y-FORMASJON (1+1+2)
Y-formasjonen er en av de mest offensive formasjonene i femmerfotballen. Systemet kan bidra til å maksimere antall scoringsmuligheter.
Når: Når man spiller mot en svakere motstander. Også egnet når målforskjell er viktig, og ikke bare poeng.
Styrke: Offensivt
Svakhet: Det defensive kan bli skadelidende
Bruk mot: Motstandere som er svakere enn eget lag
Husk: Den sentrale midtbanerollen er viktig. Denne spilleren bør være rask og god til omstilling og gjenerobring.
MOTSATT Y-FORMASJON (2+1+1)
Den motsatte y-formasjonen er en formasjon som benyttes når man vil kjøre en defensive taktikk. Den innebærer at man setter et robust forsvar ved at to forsvarere er igjen for å beskytte eget målområde.
Når: Når man spiller mot en sterkere motstander. Også egnet hvis motstanderen kjører en Y-formasjon.
Styrke: Defensivt
Svakhet: Kan gi få mål
Bruk mot: Motstandere som er sterkere enn eget lag
Husk: Den flytende midtbanerollen er viktig. Denne spilleren bør være rask og god til omstilling og gjenerobring.
Trenerbloggen 
Korleis tenkjer de at ein skal bytte på spelarane, utan å rokere?
I barnefotballen er det et ufravikelig krav at alle skal spille like mye, og da er det i praksis vanskelig å unngå rokering. Vi har derfor bare delvis hensyntatt dette med å unngå for mye rokering, og heller fokusert på at spillerne skal lære å håndterer flere roller i kampen. For mange går dette greit, mens andre sliter med å holde orden på flere roller. Da er det viktig med individuell involvering fra trenere.
Det høres utfordrende ut å få åtteåringer til å veksle mellom formasjoner. Tror rolleforståelsen trenger litt mer tid, og at det derfor kan være lurt å holde seg til en formasjon for de minste.
Jeg er også kritisk til at man trenger en som ikke skal gå over midtbanen. Det funker fint med kompakte formasjoner, og for læringens del er det viktig å holde alle involvert i spillet hele tiden. Om man blir tatt litt på senga og er sårbare for kontringer, skal man ikke bry seg det minste om i barnefotballen. Risiko er ikke noe fyord for barnefotball. Risiko skal de lære å ta. Det er det de lærer av.
I vurderingen av formasjonene tas det dessuten en del hensyn som er helt uvedkommende for barnefotball. Y-formasjonen gis det f.eks. råd om å velge den sterkeste spilleren i den mest sentrale rollen for å i størst mulig grad kjøre over et klart dårligere lag. Det er fullstendig «ass backwards» om målet er utvikling og fotballglede for barna, men sikkert fint for de voksne som liker å se at «deres gutter» vinner.
Deler i stor grad synspunktene. Det som står om formasjon er kanskje mest for å beskrive et mulighetsområde for trenerne ift formasjon for 5’er-fotballen generelt.
Når det kommer til selve praktiseringen så har det vært begrenset med formasjon og struktur når de er 8 år, og litt mer når de er 10 år. Da har vi stort sett brukt «to foran og to bak», og gitt enkle rolleinstruksjoner for disse to.