5’er fotballen (8-10 år)
SPILL- OG KAMPDIMENSJONEN I 5’ER FOTBALLEN (8-10ÅR)
Selve kampen er det høyeste funksjonsnivået i fotballen, og spill- og kampdimensjonen i fotballferdigheten angir hvordan spillerne behersker møtet med medspillere, motstandere og regelverk i selve konkurransen – det vil si kampen. Spillernes møte med fotballspillet på dette høyeste funksjonsnivået må tilpasses alder, og det er trenerens oppgave å utvikle en best mulig «kampferdighet» hos spillerne ved at aktivitetene på treningene er så likt som mulig det spillerne opplever i kamp.
For å utvikle en slik kampferdighet er det naturlig å ta utgangspunkt i fotballspillets grunnleggende idé:
Laget som har ballen, er i prinsippet i angrep, og overordnet for angrepslaget er å score mål. Laget uten ball er i forsvar, og den viktigste oppgaven er å hindre scoring i mot.
Å overføre innholdet i spillets grunnleggende idé fra treningsarenaen til kamparenaen krever kunnskap og kløkt.
MÅLSETTING
Når spillerne har nådd 10 års alder, skal de sammen ha vært gjennom og prøvd ut, gjennom repetisjoner i trening og kamp, de læringsmomenter som er knyttet til spillets grunnleggende idé.
Læringsmomentene er primært knyttet til delferdighetene:
- 1A
- 1A og vi andre
- 1F
- 1F og vi andre
Læringsmomentene er godt presentert i treningsplanene som er utarbeidet av NFF (Nasjonale rammeplaner) på web-verktøyet Treningsøkta.no, og som også er basis for treningsplanen for CSK F-J04.
Spillerne må videre lære seg rammene i forhold til regelverk og fair play (respekt for dommer og regelverk, respekt for medspillere, motspillere og tilskuere, fair play-hilsen etter kamp)
LAGET I ANGREP
Hva har vi øvd på i treningsperioden? Ser vi det igjen i kamp?
- Hva er temaet for perioden?
- Læringsmomentene i treningsperioden skal prege inngang til kamp og veiledning underveis i kampen
Når laget vårt har ballen er vi i angrep, hele laget! La ikke noen i det bakre leddet stå igjen langt tilbake på egen banehalvdel når spillet er på motsatt banehalvdel. La keeper stå langt ute som bakerste angrepsspiller.
Hvilke utgangsposisjoner har vi?
Den formasjon man velger å spille etter innvirker på hvordan man opptrer i kampen, både i angrep og i forsvar. De vanligste formasjonene er K-2-2 (boks) og K-1-2-1 (diamant).
Figur 1: Det røde laget spiller K-2-2 og det gule K-1-2-1
Igangsetting fra keeper
Mange angrep igangsettes fra keeper. Slik igangsetting bør skje på en måte som gjør at risikoen for ballmist er minst mulig, samtidig som det gir et godt utgangspunkt for neste angrepstrekk. Dette setter krav til god bevegelse foran keeper, slik at denne får gode handlingsvalg for igangsetting.
- Hvordan beveger vi andre oss foran keeper?
- Hvor er det rom?
- Brei ut i bredde – og strekk i lengderetning i angrep.
Figur 2: Her vi ser vi to lag i to forskjellige formasjoner som skaper plass ved å bevege seg i bredde- og lengderetningen for at keeper skal få flere pasningsalternativer. Og så lager vi det vanskelig for motstanderlaget.
Motsatte bevegelser hos spilleren
For å gjøre seg spillbar kan en spiller skape plass for seg selv med motsatte bevegelser.
- Når spilleren ønsker ballen i beina: stikke fra, for så å møte.
- Når spilleren ønsker pasning i rom foran: Komme i mot, for så å stikke i rom.
Samtidige og motsatte bevegelser i alle ledd
To spillere kan samarbeide for å skape rom for pasning. Eksempelvis kan den ene angriperen på topp strekke. Den andre kommer fra høy posisjon og møter halvvendt. Opp – vend eller opp – tilbake – snu eller opp – tilbake – gjennom.
Fig nr 3: Her skaper den ene angriperen på topp rom for makkeren sin.
Når sette i gang kort, når sette i gang langt, hvorfor?
Når angrepet igangsettes nært eget målområde, er det viktig at dette gjøres på en måte som gir liten risiko for balltap. Hvis ikke vil det lett kunne føre til mål imot. Hvis motstander presser høyt, kan det ofte være riktig med et langt utspill. Med lavt press fra motstander kan et kort utspill være bedre. For begge alternativene er det viktig med gode bevegelser fra de andre spillerne slik at det skapes gode rom å spille i.
Kort/langt utspill med fot eller hånd gjøres til
- nærmeste medspiller
- medspiller over/gjennom nærmeste pressledd
- medspiller på topp
- medspiller rettvendt, halvvendt eller feilvendt
I åpent spill
Er det plass på ytterside – spill der. Viktig at medspiller er på «krittet» og ser både ballfører og motstanders mål. Det går også an å «lage plass» på ytterside ved at ballfører utfordrer førsteforsvarer innover – for så å spille på ytterside.
Figur 4: Ballfører ser at det er plass på yttersiden. Legg merke til posisjon til ny ballfører. Han eller hun ser både medspiller med ball og motstanders mål
Er det plass på innerside – spill! Det fordrer at midtbanespiller har brei utgangsposisjon og søker innover – halvvendt. Er det ikke plass kan ballfører utfordre førsteforsvarer utover og spille på innerside.
Figur 5: Ballfører i samspill med 2A skaper gjennombrudd med bevegelse innover og pasning på innsiden av 1F.
Fra trangt til ledig
Bruk keeper (han eller hun er den femte utespilleren i angrep) eller spiller bak ballfører (støtte) dersom det er trangt, for deretter å slå pasning til en medspiller et sted på banen der det er større rom og han/hun har bedre tid.
Figur 6: Det forsvarende laget gjør en god forsvarsjobb. Ballfører bruker keeper i støtte. Keeperen spiller pasning til medspilleren motsatt.
1 mot 1
Når ballfører har plass – sett fart med ballen. Utfordre motstanderen. «Gå» eller slå!
Figur 7: Her utfordrer ballfører motstander.
Overtallsspill
Overtallsspill er noe av det mest effektive i angrep og vanskelig å demme opp mot for motstanderlaget. Her har vi et vell av muligheter til å trene spesifikt i forenkla spillsituasjoner på treninga:
Ballførers vilje til å utfordre – «dra på seg» forsvarsspiller:
- Passere eller slå overalt på banen.
- Vilje til bevegelse bak, forbi og foran ballfører. Er bevegelsene «samtidige», skapes det plass for ballfører og mange pasningsalternativer.
Figur 8: Her ser vi at keeperen på det gule laget skaper overtall ved å utfordre motstanders spiss og slipper ballen til rett tid.
Overlap bakfra
Med god bevegelse fra medspiller bakfra, vil ballfører kunne spille ballen i medløp når medspiller passerer.
Figur 9: Vi er i gang med å skape overtall på kant, gjennom overlapping.
Veggspill
Gode bevegelser hos medspiller vil kunne gi ballfører muligheten til å avansere ved bruk av veggpassning.
Figur 10: Her velger laget en annen variant av gjennombrudd, veggspill.
Ballerobring
Ballerobring i spill kan ofte være den beste angrepsmuligheten i fotball. Da er motstander ofte i undertall og sårbar for rask omstilling fra det angripende lag. Ballerobring skal derfor utløse følgende handlinger:
- Ballfører, utfordre i fart, slå, føre eller passere selv.
- Medspillere med samtidige bevegelser forbi og foran ballfører.
- Er det ikke alternativer foran ballfører, ta vare på ballen og prøv på nytt, vend spillet!
LAGET I FORSVAR
Hva har vi øvd på i treningsperioden? Ser vi det igjen i kamp?
- Hva er temaet for perioden?
- Læringsmomentene i treningsperioden skal prege inngang til kamp og veiledning underveis i kampen.
Når motstanderlaget har ballen er vi i forsvar, hele laget!
Hva gjør vi når motstanders keeper har ballen?
Når motstander har ballen hos keeper eller i det bakre leddet, skal vi ligge på rett side av motstander.
Vi lar motstanderlaget sette i gang bakfra – for så å gå i press når de har kontroll.
Hvor på banen er spillsituasjonen?
Er motstanders ballfører lavt på egen banehalvdel er dette et signal til:
- Press på ballfører
- Hele forsvarslaget skal trykke etter
Figur 11: Ved å presse høyere i banen kan vi få gode ballerobringer nærme motstanderens mål
Er motstanderens ballfører nærmere vårt mål:
- Press på ballfører
- Komme flest mulig forsvarsspillere på rett side
Figur 12: Her setter vi press på ballfører og får spillerne på plass for å verne om farlige rom.
Hvem er førsteforsvarer?
- Den spilleren som er nærmest ballfører
Hvordan utføres førsteforsvarsjobben?
- Stor avstand til vårt mål – presse ballfører med hensikt å vinne ball, enten ved å bryte pasning, vinne duell eller å takle motstander. Dette gjøres ved å avpasse intensitet, aggressivitet og avstand til ballfører. Hvis ballen vinnes så setter man i gang angrep.
- Liten avstand til vårt mål – presse ballfører med hensikt å hindre mål, enten ved å blokkere skudd eller å nekte innlegg. Hvis ballen vinnes så setter man i gang angrep.











