Treningsplaner
Treningsplaner:
- Treningsplan J17 (2020)
- Treningsplan J15 (2019)
- Treningsplan J14 (2018)
- Treningsplan J13 (2017)
- Treningsplan J12 (2016)
- Treningsplan J11 (2015)
- Treningsplan J10 (2014)
GENERELT FOR TRENINGSPLANEN OG TRENERINVOLVERING
Inndeling av treningsplanen
Treningsplanen er inndelt i fotballens «naturlige årsperioder» illustrert med figuren nedenfor:
I vinterperioden brukes treningstiden i større grad til spillbasert aktivitet, spesielt når det trenes utendørs i kaldt vær og med utfordrende underlag. Når sesongstart nærmer seg brukes mer og mer av treningstiden til sesongforberedende aktivitet. I sesong brukes mye av treningstiden til temabaserte treninger rundt ulike ferdigheter, både i tekniske øvelser og spillbaserte øvelser. I sommerperioden bør spillerne oppfordres til å drive mest mulig ballaktivitet på egenhånd.
Oppbygging av den enkelte treningsøkt
NFF har utarbeidet en egen treningsapplikasjon http://www.treningsokta.no for barne- og ungdomsfotballen. Denne har CSK tatt i bruk som treningsverktøy og er gjort tilgjengelig for alle trenere for alle aldersbestemte lag.
I denne treningsapplikasjonen ligger det en stor database av treningsøvelser som er gruppert etter bl.a. tema og aldersnivå. Disse treningsøvelsene er godt beskrevet med gode illustrasjoner og forklaringer, samt at mange også vises gjennom korte videosekvenser. For å gjøre det lettere for de ulike alderstrinnene å komme frem til egnede treningsplaner for sitt lag, så har NFF laget rammeplaner for ulike alderstrinn bestående av 24 temabaserte treningsøkter på 90 minutter pr økt. I treningsøkta.no ligger det også funksjonalitet for at man kan lage sine øvelser med tilhørende illustrasjoner.
NFFs rammeplaner brukes som basis for treningsplanen til CSK J04. Det er dog nødvendig å gjøre justeringer i rammeplanen, primært fordi CSK J04 har et større antall spillere i forhold til treningsareal enn det NFF legger opp til, samt at tildelte treningsøkter fra CSK er kortere (kun 60 minutter) enn det NFFs rammeplaner benytter. Det blir derfor utarbeidet en CSK J04-versjon av NFFs rammeplan, og de enkelte treningsøktene legges ut på treningsapplikasjonen på treningsøkta.no.
Trenerinvolvering
For trenerinvolveringen skal vi legge vekt på følgende:
Kom fort i gang! Fordi hver øvelse har forholdsvis kort varighet, bør vi søke å gjøre instruksjoner så korte som mulig. Hvis mulig bør man helst sette igang øvelsen direkte, og heller gjøre et avbrudd med en kort instruksjons-sekvens når øvelsen har fått satt seg. Da vil spillerne lettere forstå budskapet. Unngå for mange avbrudd i løpet av øvelsen/spillet, og bruk heller «flyt-coaching» der det er mulig (dvs gi løpende tilbakemelding mens spillet går: «Bra bevegelse ut av pasningsskyggen Silje»).
All involvering skal skje med det formål at det skal skje størst mulig læring hos spillerne. I involveringen bør man søke å skape så gode læringsbilder som mulig, hvor gode valg og utførelser forsterkes med positiv feedback, fremfor det motsatte. Ved avbrudd og instruksjon kan man gjøre bruk av to læringsteknikker, hhv feedback og feedforward. Feedback brukes etter at handlingsvalg og handling er utført. Man fryser spillet umiddelbart etter den gode prestasjon, og gir spillerne et godt læringsbilde på det aktuelle læringsmomentet basert på utførelsen. Feedforward brukes før et handlingsvalg tas og en handling utføres. Man fryser spillet umiddelbart før en egnet situasjon oppstår, og gir spillerne et godt læringsbilde på det aktuelle læringsmoment ved å vurdere ulike handlingsalternativer spilleren står overfor. Både ved avbrudd med feedback og med feedforward bør man i stor grad involvere spillerne ved bruk av en spørrende tilnærming.
Når ulike utførelser skal vises, kan man med fordel bruke en av spillerne fremfor å bruke seg selv (såkallt «mesterlæring»). Hvis spilleren har det nødvendige ferdighetsnivå og samtidig er villig til å vise en utførelse for de andre, så vil det både skape en positiv opplevelse hos «mesteren», og føre til en større oppmerksomhet for læringstemaet i spillergruppen. Ved bruk av «mestere» bør man dog variere på hvem man velger ut fra gang til gang.
Et primærmål med alle treningsøkter er at så mange spillere skal ha så mange ballberøringer som mulig i løpet av treningsøkta. Der det er naturlig kan man derfor vurdere å dele opp en øvelse i to for å slippe unødig kø-ståing.
Det er videre viktig at treneren løpende vurderer om det er nødvendig å justere øvelsene, hvis dette vil gi en økt læring for spillerne. Hvis f.eks. øvelsene i treningsøkta er beskrevet med et antall spillere som avviker fra spillergruppas antall, så justerer man heller øvelsen fremfor at noen blir stående på sidelinjen. Videre kan det, basert på spillernes ferdigheter, være formålstjenlig å gjøre andre justeringer i øvelsen for å øke læringsutbyttet:
- øvelsesarealet kan justeres (gjøres mindre eller større)
- det kan legges inn touch-begrensninger
- man kan delta selv som «joker» i spilløvelser for å skape jevnbyrdighet
- etc.
